Les hva urbanistene ved UIA, Dag Olaf Torjessen og og Roy Eriksen som begge er medlemmer i Flekkerøy Arbeiderlag, mener om dette.
*
*Kommunale A/S: fragmentering og politisk byutviklingsøkonomi er overskriften på deres innlegg.
Den rådende forbilledlige doktrinen i en modernisert kommunal sektor har vært å skille ut
enkeltoppgaver av kommunal virksomhet i spesialisert selskap, interkommunale selskap,
kommunale foretak (KF) eller A/S. Hva disse selskapene foretar seg, kan være problematisk
for offentligheten å få innsyn i. Men samtidig kan det de kommunale selskaper foretar seg,
være avgjørende for byutvikling.
I 2011 satte Kommunenes Sentralforbund kommunalt
eierskap på dagsorden og utga en egen veileder hvor blant annet følgende ble understreket:
”Det hender at kommunalt eide selskaper utvikler egne strategier, delvis uavhengig av
eiernes syn, men basert på selskapenes situasjon, ståsted og behov (markedsorientering).
Risikoen med dette er at selskapene utvikler seg i en retning som ikke er i eiernes interesse”.
Kommunens oppgave er å ivareta fellesskapsinteressene, dvs. å ivareta innbyggernes ve og
vel og balansere dette mot bedriftsøkonomiske hensyn. Men kommunalt eierskap innebærer
også å forhindre at kommunale selskaper løper særinteressers ærend og unngår gråsoner.
Kommunenes Sentralforbund anbefaler på denne bakgrunn kommunene å være
årvåkne
“Mange kommuner innleder samarbeid med private aktører gjennom blant annet
selskapsdannelser. Slikt samarbeid kan skape utfordringer. Kommuner og private aktører kan
ha ulike roller og formål. Det er da viktig å sikre godt samarbeid gjennom gode avtaler, og at
gråsoner vedrørende ansvar og roller mellom kommunen og aktørene unngås”.
Mot dette bakteppet spør vi: Hvordan arter en stadig økende utskillelse av kommunale
oppgaver og nye selskapsdannelser seg i Kristiansand kommune?
Et godt eksempel her er
Kristiansand Næringsselskap A/S (KNAS). Med betydelige eierinteresser i Sørlandsparken,
på Lund, i Marvika og i sentrum kan KNAS, eller politikerne hvis de har en bevisst
eierstrategi, i stor grad påvirke lokal og regional utvikling.
Det kan imidlertid være
problematisk, og Kristiansand revisjonsdistrikt (IKS) påpekte i 2009 den uavklarte rollen til
selskapet: ”det ligger en uavklart spenning mellom de bedriftsøkonomisk og de politiske
målsettingene for KNAS”, og videre ”at det fremdeles er behov for en avklaring av i hvilken
grad KNAS kan og bør, være et politisk redskap samtidig som selskapet skal være en
markedsaktør som skal konkurrere med private aktører”.
De samme spørsmål reiser seg når en ser hvordan KNAS i sin årsmelding i 2010 dreier sin
nye strategi mot Kvadraturen (som de nå har fått omsyt for), men samtidig forsøker å
balansere ulike hensyn og krav. I årsmeldingen trekkes først Sørlandsparken frem som et
forbilledlig eksempel på samarbeid med for eksempel Olav Thon-gruppen og IKEA. Dette er
samtidig tvetydig: Sørlandssenteret har langt på vei vunnet slaget om handel, og Kvadraturen
slikker nå sine sår. Men her ser det nesten ut som KNAS har fått dårlig
samvittighet:”Utfordringene er store i forhold til et offensivt næringsliv i Sørlandsparken og
et næringsliv i sentrumsområdene, herunder Kvadraturen, som trenger drahjelp for å ta
tilbake noe av sitt gamle hegemoni” (Årsmelding KNAS 2010).
I forsøket på å redde Kvadraturen inngår etablering av nytt torvparkeringsanlegg. Ideen bak
strategien er å harmonisere vilkårene for kjøring, parkering og shopping både i Kvadraturen
og på Sørlandssenteret. Denne strategien har samtidig sine miljømessige konsekvenser, ved at
det vil generere ny trafikk som igjen kan gjøre det problematisk for Kristiansand å overholde
sine lokale klimaforpliktelser. Kvadraturforeningen er likevel sikre i sine antakelser om at
parkeringsanlegg under Torvet vil øke omsetningen og gi ”muskler” i forhold til
Sørlandssenteret. En offentlig subsidiering av nytt torvparkeringsanlegg er likevel
problematisk, med eventuell verdivekst i eiendomsmassen til gårdeiere, slik det bl.a. har blitt
påpekt fra daglig leder ved Sørlandssenteret. KNAS’ engasjement for økt parkeringsareal i
Kvadraturen — med etablering av torvparkeringsselskap A/S sammen med
Parkeringsselskapet, reflekterer igjen kanskje en uheldig rolleblanding og samrøre mellom
politikk og bedriftsøkonomi. For daglig leder i KNAS innehar samtidig vervet som
styreformann i Torvparkering A/S, der KNAS eier 50 prosent og Kristiansand
Parkeringsselskap KS eier den andre halvparten. Samtidig sitter et styremedlem i KNAS som
leder i styret for Kvadraturen Gårdeierforening A/S, et selskap (forening), der sterke
investorer og eiendomsutviklere i sentrum står bak. Kommunalt eierskap og A/S blir da høyst
problematisk — med mye samrøre og mange gråsoner.
Spesielt blir konflikten mellom
bedriftsøkonomiske hensyn og hensyn til fellesskapets beste vanskelig å balansere når et
kommunalt A/S på denne måten går egeninteressers ærend, selv om viljen til å skjerme
Kvadraturen mot Sørlandssenteret virker både edel og god. Kanskje er det hele et spillfekteri,
der politikerne sitter som passive tilskuere. Her spørs det vel likevel om jokeren – KNAS
eller ”Det trehodede trollet fra Kjøita” – kan ha problemer med koordinasjonen, når det ene
hode ikke alltid vet hva det andre tenker, gjør eller vil. Men det kan jo også tenkes at hodene
synger samstemt bak lukkede dører.
I dette spillet må også regionale koordineringshensyn ivaretas, for eksempel gjennom
datterselskapet (LINA), der KNAS (Kristiansand kommune) eier én halvpart og Lillesand den
andre, dvs. Sørlandsparken Øst. LINA og Lillesand kommune går neppe med på å etablere
bomring rundt Sørlandsparken for å skape like konkurransevilkår med Kvadraturen. Dette er
et spill for galleriet, for noen sitter med bukta og begge endene, mens innbyggerne biler
hvileløst fra senter til senter. Tror de ansvarlige virkelig at byens innbyggere skal kjøre bil og
handle på skift – natt og dag? Det er også på tide at rolleblandingen og de økonomiske
interessene bak selskap som KNAS kommer fullt frem i offentlighetenes lys. Troll sprekker
som kjent ved soloppgang.
